Nå ser jeg frem til å bli som før ......etter 21 mnd på krykker ,,, Lårhalsbruddet skulle bli langvarig ..
og lengre enda ,,, etter eller 2 år til etter siste operasjon i april --sa hun damelegen på Bærum.. Ja det virker mye tenkte jeg tidligere i juni ... Jaja Det må jo gå ... Jeg har vært mye rolig dette siste året ,,,etter det starte med brudd 12 jan -18 ..operasjon med skruer og 8 uker foten høyt .... så vente på trening på rekreasjonopphold i juni ... Joda Bakke var helt ok ... men seinere på sommeren ønsket vi oss til vakre nord
.. .. Trene mer i den flotte naturen på flate,,, vakre strender med lange horisonter og fugleliv .. Her mitt hjerte banker og kroppen lever...
Men kroppen funka ikke så bra i fjor ,,,sommeren 18 ble liksom en strevsom motbakke ,,Bruddet virket helt ok helt il midt på sommeren da det ble bare tyngre å gå med krykkene igjen .. så etter ferien ble det reise til sør igjen ,,få til nye forklaringer og bilder ,,,Ikke bra ,,, neckrose oppstått ,,,men ingen så det .. Tunge høstmåneder gikk over til vinter inntil 2 jan 19 kunne skruene fjernes ....etter mye mas fra meg om vondt som ble verre ,,, En annen ortoped ble oppsøkt etter etter operasjon ,, og i februar kom svar på nye røntgen.. Caputnekrose ..ja ,,,aha ,,, det var nok ikke rart dama ikke kunne sette foten under seg ... nei ,, og lov å kjenne på og faktisk si hvor skoen trykker..
Ja skjønt det var ikke bare skoen som trykka ,,,men hele foten kjentes som en tung stokk uten balanse .. Så ble raskt bestemt operasjon i april ...bytte alt i hofta og bli bra engang for alle ...
Ja nå har det vært mye tid til å tenke ,,,lese og annet ... en slag pause i livet som har gitt rom for andre gjøremål.. Å stoppe opp er bra innimellom ... Tiden har ikke vært lang ,,eller kjedelig ... Mye innhold ,selv om det ble mye senge perioder . Bøker ble god tid til da ....Boken om Olga Wilson fra lokalmiljøet fenget . Historien om landjenta som reiste til Amerika i 1892 og kort tid etter returnerte med en ny verdensborger fra reisen .ble en lenge en delvis hemmelig historie,,hvor de hvisket om faren vistnok skulle være datidens president der borte... En spennende og sann historie om mor og datter som elsket dyrene og de enkle jordbruket her hjemme ,,og ofte reiste de over "havet" i stilige klær og var der i perioder ... De ble gamle og datter levde til 1992 ,,hvorpå hun kom på gamle hjemmet her i bygda men ikke uten kuene og oksene ... de fikk plass i låven de ved pleiehjemmet..og mor sjøl gikk å stelte de ..så lenge hun levde ...
Siden jeg levde meg inn i den historien ,,ble det naturlig å male noen av opplevelsene jeg hadde ved å lese boken...Her er noen av de 22 bildene jeg malte i februar -mars dette året..
og en utstilling ble det i mars i det eldrehjemmet der dama hadde tidligere bodd ..
En spesiell historie,,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar