torsdag 29. august 2019

Den natten glemmer jeg alldri ...

Noen dager med skrivestreik ....Er i vakum i denne tiden da alt bare er dager uten ord eller skrift ---
Ingen kan ta mine tanker ...eller splitte de ...De bare dreier seg om den vonde dagen ... som akkurat var idag ... Dagen ....eller natten som det egentlig var da den beskjeden  kom ..Den flate svarte telefonen min ringte til en utid på døgnet når alle sov --   kl halv to ...    Ja ikke lett å tro det er så viktig på den tiden ..noen kunne jo ringe feil .
Jeg hadde nettopp kommet meg til Andøya for ett par dagen siden, etter opplevelsesrik kjøretur fra sør gjennom mange dager og netter ...for å være ett par uker ,,, på høsten ..
Da været er stabilt og fortsatt litt sommer i luften ...nettene ennå lyse..og  fortsatt noen turister camperer langs veiene ... 
Jeg sov så godt da det kimte nær hodeputen  .og hører stemmen som sier noe som bare ett mareritt kan inneholde....Nær slekning er død..i en ulykke ... stemmen hadde så sterke følelser at det måtte være sant..
Denne natten hadde jeg overnattet  hos ei venninde på loftet hennes   ..   Fra tlf kimte til jeg var ute av huset tok det  bare sekunder ...ett langt skritt ned alle trappene med hunden i hælene og hjemover til huset mitt ... tanken raste ...kjørte bilen min avgårde litt rundt omkring for å lufte tankene til den parkerte utenfor i gården .. I mitt tankesystem var det kaos ..var det drøm med mareritt eller var det sant ?  Aller mest ville jeg besøkt noen gråte skrike eller bare spørre om det var en drøm ...men hele bygda sov i disse nattetimer ...  Jeg prøvde ringe flere uten hell ..   Energien min steg de neste timene ...allt fra å vaske å rydde hele huset ...pakke sakene mine og klar for å begynne den lange reisen hjem ... Klokka var jo bare seks nå på morgen ,,og jeg tok mot til meg å ringe ... Jeg ble først sint og ringer moren til jenta på 20 og forteller om mitt mareritt inatt ,,,om jenta som hadde forulykket på veien og omkommet ...   det er jo bare en drøm sier jeg med lettet stemme ... Ånei gråter det i andre enden av tlf....--  der sant ...det er sant .....gråten kan ikke  stoppes ...med våte kinn setter jeg meg matt ned ved bordenden  med hundesnuten oppi fanget ,, Telefon er nå av og stille i huset ...underlig stille--Denne følelsen er så rar ..så underlig og uvirkelig ...Jeg tar på meg anurakken og tar en ny tur ut ... og går langt i naturen og myra ...Deler av turen er helt vekk i hodet mitt. Sjokket har lammet ..alt ,,,i ettertid vet jeg knapt hvor jeg har gått  ...for den anurakken er spjæret på hele ryggen i  denne turen,,,hva jeg gjorde er en gåte ,,, Husker ikke ,,,men hunden fotfulgte meg ,,var ofte opp i ansiktet mitt for sjekke .. Fårehunden Lizzie av typen belgisk

var en god følgevenn , som været min tilstand ...Hunder er kloke dyr .    Dagene gikk ,,,Jeg ventet noen dager før hjemreise...måtte tenke over og stålsette  for å kjøre 160 mil med en sånn påkjenning .og visste hva som ventet hjemme i sør ..For å klare det sa jeg til meg selv at sorgen og sjokket og alt om henne måtte være ved siden av meg selv  (utenfor bilen) ...når jeg skulle kjøre den lange veien!!  For jeg måtte konsentrere meg om
kjøringen og trafikken ...    Skal jeg si dette gikk utrolig bra ,,,med mye opplevelser også sørover  ,,Stoppet på kultursteder .  festninger og håndtverkstbutikker..
Tankene kretsa rundt hver gang jeg stoppet eller skulle gå til ro for overnatting...Kaoset i hele meg måtte ikke ta overhånd ..Jeg skulle j si farvel til denne skjønne jenta ...Alle skulle få se henne hadde de sagt ,,,Sterke føleleser  og sterke krefter førte meg hjemover til sør ...en vanvittig tur når jeg tenker tilbake 4 år siden idag 29 .aug .. 
Naturen viser meg hjerter ...og tegn ...Nå er jeg blitt mer oppmerksom enn noen gang ....
 

onsdag 21. august 2019

Et anderledes år--



Nå ser jeg frem til å bli som før ......etter 21 mnd på krykker ,,, Lårhalsbruddet skulle bli langvarig ..
og lengre enda ,,,   etter eller 2 år til etter siste operasjon i april  --sa hun damelegen på Bærum.. Ja det virker mye tenkte jeg tidligere i juni ...  Jaja Det må jo gå ...   Jeg har vært mye rolig dette siste året ,,,etter det starte med brudd 12 jan -18  ..operasjon med skruer og 8 uker foten høyt .... så vente på trening på rekreasjonopphold i juni ... Joda Bakke var helt ok ... men   seinere på sommeren ønsket vi oss til vakre nord
  ..    ..  Trene mer i  den flotte naturen på flate,,, vakre strender med lange horisonter og fugleliv ..   Her mitt hjerte banker og kroppen lever...
Men kroppen funka ikke så bra i fjor ,,,sommeren 18 ble liksom en strevsom motbakke ,,Bruddet virket helt ok helt il midt på sommeren da det ble bare tyngre å gå med krykkene igjen .. så etter ferien  ble det  reise til sør igjen ,,få  til nye forklaringer og bilder ,,,Ikke bra ,,, neckrose oppstått ,,,men ingen så det ..  Tunge høstmåneder gikk over til vinter inntil 2 jan 19 kunne skruene fjernes ....etter mye mas fra meg om vondt som ble verre ,,,   En annen ortoped ble oppsøkt etter etter operasjon ,, og i februar kom svar på nye røntgen.. Caputnekrose ..ja ,,,aha ,,, det var nok ikke rart dama ikke kunne sette foten under seg ... nei ,, og lov å kjenne på og faktisk si hvor skoen trykker..
Ja skjønt det var ikke bare skoen som trykka ,,,men hele foten kjentes som en tung stokk uten balanse ..  Så ble raskt bestemt operasjon i april ...bytte alt i hofta og bli bra engang for alle ...

Ja nå har det vært mye tid til å tenke ,,,lese og annet ... en slag pause i livet som har gitt rom for andre gjøremål..  Å stoppe opp er bra innimellom ...     Tiden har ikke vært lang ,,eller kjedelig ...  Mye innhold ,selv om det ble mye senge perioder .     Bøker ble god tid til da ....Boken om Olga Wilson fra lokalmiljøet fenget  . Historien om landjenta som reiste til Amerika i 1892 og kort tid etter returnerte  med en ny verdensborger fra reisen .ble en lenge en delvis  hemmelig historie,,hvor de hvisket om faren  vistnok  skulle være datidens president der borte...   En spennende og sann historie om mor  og datter som elsket dyrene og de enkle jordbruket her hjemme ,,og ofte reiste de over "havet"  i stilige klær   og var der i perioder ...   De ble gamle og datter levde til 1992 ,,hvorpå hun kom på gamle hjemmet her i bygda men ikke uten kuene og oksene ... de fikk plass i låven de ved pleiehjemmet..og mor sjøl gikk å stelte de ..så lenge hun levde ...
Siden jeg levde meg inn i den historien ,,ble det naturlig å male  noen av opplevelsene jeg hadde ved å lese boken...Her er noen av de 22 bildene jeg malte i februar -mars dette året..
og en utstilling ble det i mars i det eldrehjemmet der dama hadde tidligere bodd ..
En spesiell historie,,




fredag 16. august 2019

Man kan få så hatten passer ...ja det kan man bruke i mange sammenhenger ...virkelig få høre så øra flagrer...Ja det kan være på plass med noen sanne ord ...eller få så "hatten passer..".
Ja det kan jeg bokstavelig  si når jeg prøvde denne flotte utgaven på Lysgård keramikk i Røros ...
Kreative, fantasifulle opplevelser overalt i dette lokalet  ... en helt annen verden .. Her en noe for en hver smak ...og mange  ulike hatter  og andre kunstneriske utforminger ...Slike plasser gir rom i hjertet  og innpirasjon på min reise

torsdag 15. august 2019

Unnis blogg: Klesvasken

Unnis blogg: Klesvasken: De vifter i takt med vinden ...som et levende fargerikt atelie ...Liver opp i naturens bakgård med scener mot havet ...Noe så vakkert ,,så n...

Klesvasken

De vifter i takt med vinden ...som et levende fargerikt atelie ...Liver opp i naturens bakgård med scener mot havet ...Noe så vakkert ,,så nostalgisk ,, så kjært  ...og nært   som en klesnor fylt av vårt nærmeste ... Her finner man igjen historien om våre kleskulturer ,,,,Som på denne snoren på markedet på Andøya forrige helg ..Det fineste innslaget ,,som bare fikk meg til å bli stående ,,fastlåst i skoa .for å stå der å stirre og tenke ,,,Jo i min gamle kiste ligger alle småbarnsklærne ... sparkebukser,,blondeskjorter og trøyer ... som barna brukte for over 30  år siden... åh som tiden flyr !
Og farmor hadde store janus trøyer og bukser som kunne kokes ,,,og makko trøyer og lange under bukser til karene ,,og de fine nettingtrøyene kan jo ikke glemmes ...så fine de var ..Skjønt jeg tenker på sommer varmen under høyonna ..hvor  karene svetta oppetter ryggen..med gjennomvåte nettingtrøyer med sommerlig lukt-- Den kiler litt i nesa  også --nå jeg står her og mimrer ,,
Tankene på barndom flyr i hodet ,, og gir gode føleleser ,,,   Jo -klær er så eiendommelig og kjært .
.   

fredag 9. august 2019

Tiden

Tiden ...hvem er denne tyven ,,,  eller vennen eller hva jeg kan kalle den ... tar den eller gir den ...?
I alle fall gir den oss anledninger å benytte og bruke ... Ja det er mye å finne på .eller kanskje kjede seg ...Det har ikke jeg tid til iallefall ...Tiden er min venn ..den kler meg om til alle formål ...   Gjør dagen slik den jeg vil ...  !    Men noen ganger stopper den  .eller ..glemmer tiden ..  Driver med noe så positivt at tiden bare gikk fra meg liksom ..forbi meg -og var ferdig før meg ..Da analyserer jeg at jeg hadde det veldig bra og trivdes med mitt gjøremål...      Mange ganger hører jeg ordlyden      ...-ja nå er tiden inne til at ----!! ...  og hva skal så skje ,,,?   Ja her er alle muligheter ,, mye kan skje ,tiden har mye å by på ..Her har jeg stått mange ganger i livet ..liksom øverst på en trapp..tørr jeg gå utfor ?  til ett nytt rom... et spennende tema ..jeg kan velge å prøve eller ikke prøve ...være på min trygge plass ,, og bli der ...nå og for alltid ..eller hoppe ut det -- Tiden får vise.... om jeg tørr ,,Det er bare den som kan vise ..når jeg vil bli med videre ...gjøre noe sprøtt kanskje  ..gjøre helomvending å starte på nytt .. Det lyttet jeg til engang for 8 år siden ..Reiste på tur til nord i ukjent land ,,kjente på følelsene som bare gav positive tilbakemeldinger ,,  Tiden var der ...den rette tiden ...  Jeg benyttet den ,, bestemte meg ,, i rette tid og på rett plass ,,gav meg fineste plass i nord ,,Andøya har alt ..
Denne sommeren har også gått fort ..tiden har ikke stått stille ,,løpt fra  oss .. tiden er kommet for hjemreise .. men et marked må vi ha med oss idag ,,og helgen har visst mye å by på ,,da må tiden vente på meg ..- tilpasse seg meg !!

onsdag 7. august 2019

sommer på hell

Sommer på hell ,,,solen på hell ..
og sommerturen på hell ...De fine varme midtsommerdager i nord går langt inn i kropp og sjel ,,,
Og varer langt utover høsten ...bedre enn  en boks  vitamin-piller ...og mange foto å se tilbake på og mange minner i hjertet...Jeg gleder meg over alle som jeg har møtt  her og alle opplevelser
Ble noen dager timer ved havkanten også ...i fin sand ...med nordnorsk sommervarme  på de 
vakkreste strender ....Andøya er ei mangfoldig  øy,, som gir inspirasjon

søndag 4. august 2019

Kvalitetstid

Fint å være ferdig med busslomma ..det synes iallefall de 3 små dyra  ,,som venta på mor og de fine turene igjen ,,kvalitetstid !!    Mye luft vakker, natur og god energi .. fyller opp i kropp og sjel ...
Lade opp ...kose seg ute..   hundene elsker disse små turene ...lukte i sporene til andre som har gått her ..og så fornøyd de er å komme hjem til hagen etterpå.   Og jeg i  godstolen -  med beina opp..
Nyt dagen sier jeg bare..

Busskuret ferdig !!!

Snoren klippet ...etter stort oppmøte lørdag formiddag på Skarstein...Hvor det ble lest dikt og tale ,samt kaffe og kaker til de fremmøtte..    Nå kan du nyte ventetiden i skuret i fargerik tilværelse ..En god krakk med puter og liten kasse med bøker  i hjørnet ..så går tiden fort ,,, (samt  tavle med busstider til orientering )
Nå har jeg lagt bort maling og pensler - og kanskje et nytt oppdrag venter der ute..
God søndag



torsdag 1. august 2019

Et innslag i veven..

Et gammel dynetrekk bør jo ikke kastes ,,,,  Vask og heng ut i sommer-solen ..og så kan du det brukes på nytt ..i en ny variant ...    Riv det i lange remser ,,,og surr det sammen til store baller  ,,,Gi det til de som vever  filleryer ,,,Kjempeflotte innslag ..   ,,,Her er mitt lyse lette bomullstrekk ,,,som rives ,,,og ei dame vever  tepper  til basaren  i bygda .Jeg blir glad av mulighetene med  gjenbruk